Skremmelig om hemmelig

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet

Hver dag, unntatt søndag, sånn rundt klokka halv ett kommer den røde bilen med gul logo rundt svingen når vi sitter på trammen med kaffekoppen og venter. Venter på bedre tider fra en onkel i Amerika og krysser fingre for at ingenting med vinduer dumpes ned i de grønne kassene der grusveien møter asfalt. Alt er forseglet. Ingenting er åpnet. Og i ro og fred åpner vi låsen til hemmeligheten innenfor vår egen personlige kode som er merket med navn og nummer. Her trenger man ingen nøkler til tillitslåsen der man deler hemmeligheter om man vil. Og noen ganger så gjør vi nettopp det. Vi deler hemmeligheter med dem vi velger å dele hemmelighetene med. Og det føles godt, og trygt, spennende og morsomt.

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige.

Fra Urbania blåser det en vind som forteller om nye tider i vente og i mente der hemmeligheter skal deles. Vi skal dele, sier de og vifter med Holmgang-fingeren når de forteller at når man er snill og grei så er det helt ufarlig å dele hemmeligheter. Vi sitter på trammen med kaffekoppen og er skeptisk. Skal vi dele med folk vi ikke kjenner? Vi har alle trødd barnesko i å-dele-er-bra-dalen, men vi er skeptisk. Vi lurer på hvem som vil se våre hemmeligheter og hvem vil de fortelle dem til? Kan man ikke lengre ha hemmeligheter selv når man er snill og god? For det lærte vi også i barndommens-dal: Er du snill og god så kan du ha hemmeligheter om hemmeligheten også er snill og god. Gjelder ikke det lengre? Vi sukker og drikker litt mer kaffe. Vi liker ikke dem som dirker i tillitslåsen og skjønner ikke helt hvorfor de gjør på det viset.

EMK – Art 8: Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Vi sitter på den andre trammen i sola og venter på den røde bilen med gul logo som rommer de private hemmelighetene. Ytterdørene står ulåst for man trenger ikke å låse i Midtimellombygda der man vet at man ikke skal gå inn selv om døra er åpen når det ikke er noen hjemme og man ikke har spurt først. Vi stoler på hverandre og vi deler der det deles trengs før vi i ro og fred går hvert til vårt for å åpne vår egen private dør til hemmelighetene som ligger innenfor. Slik det er. Slik det skal være.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!